First language attrition.... Շարքի հրապարակողը: Hege Jakobsen Lepri
|
|---|
Så sitter man der da, i utlendighet, midt i en oversettelse; og i et øyeblikks deja vù (ikke programvaren) innser man at det norske språket (som skulle vært hjertespråket, tankespråket), er i ferd med å forvitres.
Hva gjør dere andre norske utenlandsboende oversettere når dere under oversettelsen får fram ord på 2 andre språk før den norske termen kommer opp?
Slitasjen på mormålet øker proposjonalt med lengden på utenlandsperioden.... Selv intens ... See more Så sitter man der da, i utlendighet, midt i en oversettelse; og i et øyeblikks deja vù (ikke programvaren) innser man at det norske språket (som skulle vært hjertespråket, tankespråket), er i ferd med å forvitres.
Hva gjør dere andre norske utenlandsboende oversettere når dere under oversettelsen får fram ord på 2 andre språk før den norske termen kommer opp?
Slitasjen på mormålet øker proposjonalt med lengden på utenlandsperioden.... Selv intens lesning av Erlend Loe ser ikke ut til å hjelpe denne gangen. Og jeg er tross alt \"hjemme\" 1-2 månedere hvert år. Hva gjør dere andre med dette problemet?
▲ Collapse
| | | | | et par tips fra en udlandsdansker | Jul 2, 2002 |
det er jo godt nok ikke det vakre norske sprog jeg selv kæmper ihærdigt for at holde ved lige, men ganske almindeligt dansk 
- men alligevel: jeg har boet i wien i 10 år og ved nøjagtigt hvad du mener. de første par år gjorde jeg mig ikke særlige anstrengelser for at pleje mit dansk – men efter den første ferie i danmark, hvor jeg kunne mærke, at det var samme fornemmelse som at tale et fremmedsprog besluttede jeg konsekvent at ... See more det er jo godt nok ikke det vakre norske sprog jeg selv kæmper ihærdigt for at holde ved lige, men ganske almindeligt dansk
- men alligevel: jeg har boet i wien i 10 år og ved nøjagtigt hvad du mener. de første par år gjorde jeg mig ikke særlige anstrengelser for at pleje mit dansk – men efter den første ferie i danmark, hvor jeg kunne mærke, at det var samme fornemmelse som at tale et fremmedsprog besluttede jeg konsekvent at gøre en indsats for ikke at forværre situationen yderligere.
her er et par forslag jeg selv benytter mig af:
- jeg læser danske (og svenske) aviser - hvis det er for dyrt at abonnere dem, kan man læse dem på internettet. det er ikke kun for at holde sproget vedlige men især vigtigt for at kunne følge med i samfundsmæssige/kulturelle forandringer. f.eks. har jo stort set hele den sprogudvikling, der har med internettet at gøre, fundet sted i de år, jeg har boet i udlandet – det er umuligt at følge med i, hvis man ikke aktivt sætter sig ind i den nye sprogbrug...
- jeg får familie og venner til at optage videobånd og sende dem til mig (når jeg har været dansk-abstinent i meget lang tid er det næsten ligegyldigt om det er en gammel nyhedsudsendelse eller reklamerne efter et underholdningsprogram, der er på båndet).
- brug nyhedsgrupper o. lign. i internettet til at holde talesproget ved lige – det er jo ikke ligefrem talesprog altsammen, det vi oversætter, men talesproget er efter min mening en forudsætning for at man kan formulere sig flydende også i andre sproglige sammenhænge
- hvis du har mulighed for det så opsøg det nærmeste universitet, hvor der er et institut med skandinavistik – deltag i deres arrangementer (gæsteforedrag, fester osv.) som regel er folk glade for, når der dukker ”rigtige” skandinaver op...
- brug skandinaviske kulturforeninger, der er i nærheden, sørg for at have kontakt til andre skandinaver for så tit som muligt at have lejlighed til at tale sproget
hvis jeg ikke kan komme i tanke om de passende danske udtryk midt i en oversættelse, begynder jeg at snakke højt (også nogle gange til mig selv...) om det emne som oversættelsen handler om. man kan komme til at begå mange sprogfejl på skrift, som man pludselig kan høre er forkerte, når man siger dem højt.
hvis jeg sidder helt fast er der ikke andet for end at holde en pause læse/høre/snakke dansk – om ikke andet så i telefonen – på et eller andet tidspunkt vender sprogfornemmelsen tilbage igen
held og lykke!
lise
ps: man kan også høre radio på internettet: www.nrk.no
▲ Collapse
| | | | Andy Bell 
Local time: 20:01
նորվեգերենից անգլերեն
+ ...
Ի հիշատակ
Hei (beklager for feilstavende - Engelsk er jo morsmålet). Det var svær interessant å lese deres kommentarer . Jeg hadde det samme problemet da jeg flyttet fra Norge til første - England - og nå Australia! Jeg er enig om at morsmålet er ikke så \"set in stone\" som man kan tenke! Etter ei hadde bodde i Norge et stund var det ofte litt vanskelig å finne det riktige uttrykket på Engelsk og da ei begynte å bann på Norsk, og ropte \"Neeeei\" istedenfor \"No\" da ei var sint - da visste ja... See more Hei (beklager for feilstavende - Engelsk er jo morsmålet). Det var svær interessant å lese deres kommentarer . Jeg hadde det samme problemet da jeg flyttet fra Norge til første - England - og nå Australia! Jeg er enig om at morsmålet er ikke så \"set in stone\" som man kan tenke! Etter ei hadde bodde i Norge et stund var det ofte litt vanskelig å finne det riktige uttrykket på Engelsk og da ei begynte å bann på Norsk, og ropte \"Neeeei\" istedenfor \"No\" da ei var sint - da visste jag at jeg hadde problemer!. Nå, da jeg er så lengte fra Norge har jeg problemer med å høre og se Skandinaviske programmer osv. Men jeg behandler det slik.
. Eg lytter til NRK programmer-eller frihet tv hver dag.
. Jeg har norsk-Svensk og Dansk bøker levert (www.norli.no, http://www.cappelen.no osv).
. Jeg er medlem av en skandinavisk klubb her i byen
. Dere kan få levert flere skandinaviske blader til utlandets (Vimenn!!! Morgenbladet osv).
. Jeg leser nesten KUN Skandinaviske bøker og er medlem av flere e-grupper. Takk for artikkelen. For en kjempe god ide å ha ei forum til oversettere av/til det Norske/skandinaviske språker!
Håper detter er til noen hjelp
Hilsen!
[ This Message was edited by: on 2002-07-03 06:53 ] ▲ Collapse
| | | | | Kanskje litt "på hue" | Jul 12, 2002 |
Jeg er for en stor del vokst opp utenfor Norge. Da jeg var 6 år, begynte jeg på engelsktalende lokal skole i Canada. Etterhvert ble det til at alle mine 12 første år på skole var i engelsktalende land.
Tilbake til da jeg var 6 år. Jeg kom hjem og forsøkte å snakke engelsk til mine foreldre (jeg snakket flytende norsk intil den tid). Plutselig, og uten at jeg bemerket det spesielt, kunne de ikke forstå engelsk, de! GUDSKJELOV! Det at de holdt på at vi snakket norsk ... See more Jeg er for en stor del vokst opp utenfor Norge. Da jeg var 6 år, begynte jeg på engelsktalende lokal skole i Canada. Etterhvert ble det til at alle mine 12 første år på skole var i engelsktalende land.
Tilbake til da jeg var 6 år. Jeg kom hjem og forsøkte å snakke engelsk til mine foreldre (jeg snakket flytende norsk intil den tid). Plutselig, og uten at jeg bemerket det spesielt, kunne de ikke forstå engelsk, de! GUDSKJELOV! Det at de holdt på at vi snakket norsk når vi var kun den nærmeste familie eller kun nordmenn tilstede gjorde at jeg i dag både skriver og snakker norsk så godt som noen (”heimgrodd”) nordmann og bedre enn enkelte (jeg er kløpper på å rette å/og feil, selv om jeg i ny og ne begår dem selv
I en så ung alder, kunne jeg fort mistet norsken for evig og alltid (noe som har skjedd med andre jeg kjenner). Jeg leste ikke mye norsk i den tiden vi bodde utenlands, men bare det at vi alltid snakket norsk sammen hjalp til at jeg hadde et meget godt grunnlag for å perfeksjonere meg da jeg kom hjem (selv om jeg aldri blir perfekt!).
Broren min ble født i utlandet, og svarte oss ikke på norsk før ca. 2 uker før vi flyttet hjem for godt (alt er relativt, jeg bor nå i Sveits - vi snakket alltid til ham på norsk, og han svarte på engelsk. I dag har han (holdt på å si \"dessverre\") norsk aksent på engelsken - dog ikke så sterkt.
Jaja - så bodde jeg i Norge i noen år og flyttet igjen utenlands da jeg var 33. Da bodde min mann og jeg i midt-østen, og stort sett var det greit å holde på norsken. Dette fordi vi hadde mange norske og skandinaviske i omgangskretsen - og vi snakket jo alltid norsk sammen, vi to (trodde vi). Dessuten var vi ikke spesielt opptatt av å lære arabisk (selv om jeg gikk kurs og vi kunne høflighetsfrasene).
3 år hjemme i Norge, så flyttet vi til Sveits. Det er nesten værre å holde på språket her!
På en måte konsentrerer jeg meg ikke så mye om å beholde norsken, som jeg konsentrerer meg om å lære tysken (aldri lært det på skole). På det nåværende tidspunkt, er det viktigere for meg å trene/terpe på gloser og uttrykk på (sveitser)tysk, enn å bevare norsken min feilfri. Jeg vil heller oppnå en tilnærmet feilfri tysk. Jeg kan vel alltids skjerpe meg på norsken etterpå, om den sklir ut?
Deri ligger kanskje problemet? Nedprioritering?
Jeg gjør veldig mye av det Lise listet opp:
- leser norske aviser på nett – og SLUKER papiraviser rått når jeg får tak i dem
- ringer hjem til familie og venner og prater lenge (billig abonnement! YAY!)
- leser og deltar i norske ”newsgroups” og andre norske (og engelske) fora
- prater norsk når det passer (med mannen min, men ikke mye foran folk som ikke forstår hva jeg sier – det har med høflighet å gjøre)
- får folk på besøk som jeg kan prate norsk (eller engelsk) med
- kjøper og leser norske (og engelske) bøker og lydbøker
- Skriver like gjerne huskelapp på norsk, engelsk eller tysk (om jeg kan ordet)
- Ser en god del norsk TV (er så heldig at parabol-antenne til Viasat og CD fungerer her nede!)
Jeg har egentlig 2 morsmål å holde vedlike – både engelsk og norsk. Begge deler kan forvitre om jeg ikke passer på. Det er utrolig fort gjort å plukke til seg deler av det språket man ”lever i”. Noe av det kommer av at ord ikke betyr helt det samme. For eksempel er ikke ”gemeinde” og ”bydelsforvaltning” det samme, selv om de kanskje generelt er lignende enheter – de har mange veldig forskjellige oppgaver. Dermed sier jeg ”gemeinde” når jeg snakker om enheten her nede (på norsk, engelsk eller tysk) – og ”bydelsforvaltning” når jeg snakker om enheten hjemme. Kjæleord og høflighetsfraser svirrer i hytt og pine. Jeg kan like gjerne si ”shukran” som ”takk” eller ”danke”.
Noe som ikke er nevnt her, men som jeg faktisk har observert som fenomen, er at ektepar som har bodd lenge utenlands gjerne utvikler sitt eget kvasispråk, hvor gloser fra ett eller flere ”fremmedspråk” fort kommer inn i språket dem imellom. Norsk-amerikanere er kanskje et klassisk eksempel på dette – eksempler på at lang tid hjemmefra har resultert i at man bruker mange utenlandske (amerikanske) ord istedet for de norske – og snart ikke merker at man ”ikke akkurat snakker norsk”.
Selv tror jeg nøkkelordet for vedlikehold er påpasselighet. Ikke la det skli ut (slide out?
Huff - dette ble langt. Jeg har ingen patentløsning. Dette er kun noen tanker og erfaringer jeg har rundt emnet. Forhåpentligvis gir det flere lyst til å skrive litt mer og fundere litt mer rundt emnet 
Tislutt et sidespørsmål til Andy Bell: G’day mate Er du i Sydney og heter klubben fortsatt Valhalla?
Marianne H
▲ Collapse
| | | | Այս ֆորումը հատուկ նշանակված մոդերատոր չունի։ To report site rules violations or get help, please contact site staff » First language attrition.... | Pastey | Your smart companion app
Pastey is an innovative desktop application that bridges the gap between human expertise and artificial intelligence. With intuitive keyboard shortcuts, Pastey transforms your source text into AI-powered draft translations.
Find out more » |
| | Anycount & Translation Office 3000 | Translation Office 3000
Translation Office 3000 is an advanced accounting tool for freelance translators and small agencies. TO3000 easily and seamlessly integrates with the business life of professional freelance translators.
More info » |
|
| | | | X Sign in to your ProZ.com account... | | | | | |
Login to reply/comment 
